Våknet opp med stive ledd og vond rygg..

Det tar på å fylle år. I dag gikk jeg fra å være tenåring til å være tjue. Føler pensjonisttilværelsen bare kan komme nå! Neida, 1/5 til hundre!

Hadde en superfin kveld, og mamman min hadde ordnet skikkelig surpriseparty med mange av mine idrettsvenner. Må fortelle om den ene gaven jeg fikk; aldri fått noen finere gave vil jeg tørre å påstå, så mye omtanke, tid og kjærlighet var lagt ned i denne gaven, så når jeg fikk sett nøyere på den etter gjestene hadde dratt måtte jeg kjempe for å ikke bli rørt til tårer. gaven gikk ut på "open when.."-prinsippet. Open when you are crying, Open when you need a hug, Open when you don't think you are beautiful, er bare tre av i alt ti konvolutter. Jeg gleder meg litt til neste gang jeg gråter elelr er lei meg, så jeg kan åpne en av konvoluttene!














shopping

Jeg er vel ikke kjent for å ha verdens mest feminine og nyeste garderobe, så i dag var det tid for litt oppfriskning. I tillegg trenger jeg noen nye klær til jeg skal på cruise-ferie til sommeren. Jeg fikk sneket med en treningssinglett, da! Slenger med noen bilder av de fineste klærne. Kjøpte også litt diverse basic klær. Klærne ble kjøpt på Gina Tricot og Vera Moda.

Hva syns dere? :)












Lenge siden sist!

En liten måned siden siste oppdatering her. Grunnen er vel at det ikke har skjedd så utrolig mye spennende, og som er verdt å skrive om. Har brukt tiden på å trene, leke og å savne isen.

For tre dager siden startet jeg opp min egen lille "eat clean challenge" som går ut på at jeg ikke skal spise og drikke "dritt" som brus, snop og fastfood. Jeg må gå så drastisk til verks fordi jeg ikke klarer å begrense meg selv. Har tidligere gått over ett år uten å drikke brus, men gikk på en smell når jeg trodde jeg hadde så god selvkontroll at jeg kunne ta ett glass cola uten at det gjorde noe.. nå prøver jeg på nytt! Håper dette gjør at jeg spiser mer bra mat, og drikker mer vann.

 

Skal poste hyppigere framover, jeg lover!

NM dag 2

Jeg er blitt junior norgesmester, skandinavisk mester, sammenlagtvinner av norges cupen, andre plass i senior, og innehaver av en vandrepokal for beste omganstid i senior damer. Livet er herlig, 

I dag som i går hadde jeg en dårlig, og en god tur. Det var bare ikke like ekstremt som i går. Jeg er veldig fornøyd med helgen i sin helhet, og gleder meg til å kanskje få ake fra toppen nå som sesongen er over, og det bare er to uker med is igjen.











Norgesmesterskap dag 1

Lørdagens NM i aking bob og skeleton ble en stor suksess for meg.  Med en tur som ikke gikk helt veien, lå jeg på tredje plass etter første omgang. I pausen hadde jeg en liten finpuss på kjelken, gikk inn i meg selv og bestemte meg for at andre turen skulle være noe av det beste jeg har kjørt i år. Ble ikke helt det beste jeg noen gang har kjørt, men det holdt til å klatre en plass, og ta beste omgangstid. Men konkurransen om de beste omgangstidene var jevnt, og jeg vant med kun 0,035 sekunder over lagvenninnen som vant sammenlagt. Vandrepokalen har vært fire år i Gry Martines hender, så det var litt deilig å få skrevet ett nytt navn inn i fatet.

På kvelden var det NM-bankett med deilig mat og premieutdeling før det var avslapping og opplading til søndagens NM i juniorklassene.













 

For et flott liv jeg har

Nå som sesongen begynner å nærme seg slutten har jeg tid til å reflektere og tenke tilbake på de siste fire månedene som egentlig har flydd av sted. Under denne sesongen har jeg vært mye hjemme på Lillehammer, og det er både positivt og negativt med det.

Starten av sesongen begynte som vanlig med sesongåpning i høstferien på Lillehammer hvor store deler av akeverden kommer for å trene. Jeg fikk en god start sesongen, og jeg så lyst på sesongen. Neste stopp var treningsleir i Sigula, Latvia. Dette har vært en av mine stor hat-baner, og jeg har bare hatt negative minner om denne banen. Men i år gikk det bra, og jeg kjørte brukbart.
Rett før årsskiftet var jeg i Canada i to uker, og fikk mange positive opplevelser der med en toppfart på 130 km/t. Etter jul var det flere uker med konkurranser på hjemmebane i Lillehammer, også her fikk jeg en god opplevelse tross langvarig sykdom i forkant og under konkurransene. Jeg avrundet min internasjonale junior-karriere med jr. verdenscup i Winterberg, Tyskland.

Nå gjenstår bare NM, og to uker med trening før sesongen offisielt er ferdig. Og Gud hvor deilig det skal bli! Det er deilig med sesongstart, og sesong, men jeg vil tørre å påstå at sesongslutt er det deiligste som finnes.

 

Når jeg tenker over på alt jeg har fått oppleve, så skjønner jeg at jeg er utrolig heldig som får være en del av dette. Jeg får lov til å bo hjemme, jeg jobber så jeg får LITT penger inn på konto og jeg har en støttende familie. Jeg har fått lov til å oppleve store arrangementer, jeg har fått reist rundt i Europa og Nord-Amerika. Jeg er rett og slett veldig heldig





Formsjekk

Jeg liker egentlig ikke disse formsjekkene, men innimellom er det gøy og motiverende å se tilbake på gamle bilder for å se utviklingen og framgangen man har hatt. Poster for første gang bilder av kroppen  min, og kanskje muligens vil det komme nye bilder etterhvert. For å få det fastslått, jeg trener ikke for å se bra ut, jeg trener for å være sterk og eksplosiv. 






Treretters etter beinøkt

Etter en god økt på gymmet møttes store deler av familien på restaurant i Lillehammer for å spise middag. En av de to utflyttede brødrene mine er hjemme på besøk. Mater var fantastisk, både å se på, og å spise!

Endelig begynner styrketreningen å løsne igjen. Ryggvondten jeg har hatt de siste ukene blir bedre av kinesiotape som jeg bruker, og jeg har lagt på ekstra kilo i en av de mange hat-øvelsene mine dips.

 







oppsamlingsinnlegg

Tok med kamera til klubbhuset når jeg skulle sette sammen kjelken etter flyturen i dag. Resultatet ble noen kule bilder, syns jeg, ihvertfall..

Har ikke skrevet om konkurransehelgen i Tyskland enda. På konkurransedagen våknet jeg opp med nok en ny forkjølelse. Sesongen med forkjølelse. Jippi. Great. Godt jeg ikke driver med utholdenhetsidrett, da! Jeg endte opp med en helt okei 12. plass. Tyskerne og Østerrikerne dominerte i dameklassen. Det er ikke veldig rart med tanke på hvor mange turer de har i den banen i forhold til blant annet meg, som hadde fem treningsturer fra damestart før første konkurransedag. 

 










Tyskland

Det er herlig å komme seg ut igjen! Prøve en ny bane, selv om jeg har vært her en gang tidligere for ett par år siden, sitter ikke følelsen og linjene i kroppen lengre. Hva som gjør hele uken enda mer spennende er at jeg kjører fra toppen av banen! Jeg har aldri kjørt fra toppen av en akebane med kjelke før, så det var ganske nervepirrende før første turen jeg kjørte i dag. Men jeg kom meg ned greit, og for hver av de tre turene jeg kjørte i dag gikk det bedre og bedre. Siste turen var vel også egentlig ganske bra. Jeg ligger fortsatt ca. ett sekund bak kjappeste jenten i gruppen min, så jeg må i løpet av morgendagen som er siste dag med trening forbedre de stedene jeg taper tid.

Etter isøkten i dag dro vi på gymmet. Hadde liten tid, siden russerne hadde booket også. Vi vil ikke være der likt som russerne..  
















Stang ut

Etter tre lange, slitsomme men gode uker her på Lillehammer kan jeg endelig senke skuldrene for "hjemmenasjonpresset".Junior VM ble som kjent ingen fulltreffer på grunn av langvarig sykdom, og heller ikke dagens kvalifikasjon gikk veien for meg. Etter en uke uten konkurranser sto verdens cup på Lillehammer for tur. Og som jeg hadde gledet meg til å kvalifisere meg for min aller første verdens cup. For muligheten var der. Jeg har tatt store steg, og forbedret mine bestetider nesten hver eneste dag denne siste uken. Forventningene var der. Alle håpte, trodde og de siste dagene nesten kanskje forventet at jeg skulle klare dette. Jeg gjorde det selv. Jeg visste at om jeg kjørte som på trening, bare kanskje bittelitt bedre, i tillegg til å ha raskere sko, drakt og kjelke, så ville jeg klare dette. Jeg skulle kvalifisere meg for min første verdens cup. Jeg skulle ake på Eurosport sine direktesendinger. 

Når håpet og ønsket er så stort, og treningsperioden i forkant er så bra, ja, da blir fallhøyden stor. Skuffelsen av å vite allerede før man ser sin egen tid i mål at dette holder ikke, jeg har gjort feil som gjør at tiden ikke holder til å "kvalle", den er stor. I det øyeblikket jeg ser opp og ser det står 15. før tiden min, og ikke 12. (som er siste mann som kommer med til verdens cupen) roper jeg "faen!". 

I morgen er en ny dag, og som Aksel Lund Svindal sier i telenor-reklamen "du må bli littegranne bedre hver eneste dag, det er instillinga som teller", er virkelig en leveregel jeg setter høyt på listen min nå. Jeg er så heldig at jeg får være prøvekjører før damenes konkurranse. På en liten måte får jeg en ny sjanse, hvertfall til å vise meg selv og apparatet rundt meg at dagens tur bare var uflaks. Jeg kan å ake fort. På denne måten kan jeg også se om jeg ville klart å henge med seniorene i verdens cupen. Det er bare å legge dagen bak seg, ta med seg det gode fra de siste tre ukene, og lære av feilene fra i dag, og begynne å omstille hodet til neste uke hvor jeg drar til min aller siste junior verdens cup som går i Tyskland.

 









Bildene er hentet fra verdens cupen sin egen facebookside.

Junior verdensmesterskap

Etter en skuffende 25. plass er det godt å ha funnet sengen, og jeg kan endelig få slappet litt ordentlig av. Og kanskje bli frisk i tillegg. Jeg var nok litt vel optimistisk når jeg friskmeldte meg selv forrige torsdag, for på søndag kom hodepinen og en nokså intens halsbetennelse. 

Det var en spennende dag. Kun de 25 beste jentene kom videre og fikk kjøre to omganger. De siste dagene har dette vært målet, da jeg har sett mørkt på målet om topp 15 etter at sykdommen kom tilbake. Det var usikkert helt til siste kjelke, med tanke på at jeg hadde startnummer 23, og ikke kjørte meg opp en eneste plass i første omgangen. Heldigvis gikk det bra, og jeg ble nummer 25 etter en noe ruskete tur i bunnen av banen. I andre omgang var turen bedre,og jeg hadde 22 beste omgangstid, men havnet totalt på 25. plass siden vi legger sammen begge tidene. 

Sett bort ifra dårlig og skuffende aking, hadde jeg den fineste heiagjengen av alle!

















Jeg er så utrolig stressa. Nervøs. Redd

Jeg er så utrolig stressa. Nervøs. Redd. 

Etter sju dager med sykdom blir man stressa. Det en en uke igjen til verdensmesterskapet. En jævla uke, og jeg føler meg enda ikke hundre prosent tilbake. Jeg vil bli frisk, og jeg vil bli frisk nå! Hadde min første økt på is nå, siden romjulstreningen. Mange av mine konkurrenter har allerede hatt tre dager med trening. Sjukt stressa. Men nok om det, jeg kommer vel fort inn i rutinen etter noe fler turer i banen

Bruker dagene best mulig nå med tanke på oppladningen før VM. I dag har jeg konkurransetrening på kjapp kjelke og kjappe sko, i tillegg til at isen skal være ganske bra i kveld også. Så vi får se hvordan det går. Håper på noen raske turer, og vise de andre at det bor noe i meg også.. Jeg er også på vei opp i vekt igjen etter sykdommen som tok mellom en og to kilo fra meg. SPISE SPISE SPISE. så er jeg på målet mitt som er 63,5 kg på konkurransedagene.

I den neste uken er det trening på is hver dag, pluss styrketrening, så jeg ligger ikke på latsiden nå. Det er mye som skal klaffe, og mye som skal gjøres før jeg er fornøyd til VM. I tidligere år har VM bare vært en helt vanlig konkurranse. Ikke noe spesielt med VM, men i år er det annerledes. I år er det på hjemmebane. I år er jeg siste sesongs junior. Siste sjanse for å få til noe bra i junior. Det er i tillegg min nest siste internasjonale juniorkonkurranse. Etter VM skal jeg være hjemme en uke for å forberede senior verdens cup på hjemmebane for så to uker til hjemme før min aller siste junior verdens cup i Winterberg, Tyskland. Dette blir spennende. Og spesielt.

Jeg skal prøve å få tatt noen bilder, og legge de ut her i løpet av neste uke, pluss en liten oppdatering om hvordan det går de aller siste dagene før konkurransen, og under konkurransen. 


Julehilsen fra Frimo Melås














.no




 



førjulstid

Liten film fra dagens trening. Håper dere liker den!

video:my movie



Deilig helg!

Helgen har vært fylt av meget god kjøring av meg! Jeg har virkelig fått noe godt ut av oppholdet i Canada. Hva det er, veit jeg ikke. Posisjonen (hvordan jeg ligger på kjelken) har ikke blitt noe bemerkelsesverdig bedre, linjene er de samme som før jeg dro, men noe må ha skjedd, for tidene har rast ned etter at jeg kom hjem. Den første økten på is hvor jeg hadde kommet meg litt inn i norsk døgnrytme var tidene overraskende gode. Og de påfølgende to av de tre øktene jeg har hatt i helgen har tidene forbedret seg kraftig hver eneste økt. 

I dag var det Norges cup, og forventningene var høye av både meg selv og de rundt da jeg kun var 4/100 bak personlig bestetid på kvaliken  i går kveld. Personlig bestetid satte jeg da jeg var testkjører under verdens cup her på Lillehammer i forrige sesong. Jeg har ikke vært nær den tiden i perioden fra den verdens cupen og fram til i går. I dag var målet å slå denne tiden. Men jeg slo den ikke. Jeg grusa den. Seriøst, tiden i dag var noe jeg ikke kunne forestille meg selv kjøre på. Hvert fall ikke i år. Hvert fall ikke nå denne helgen. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så tiden lyse opp forran meg i det jeg ligger oppover bremsestrekket. Jeg gråt, jeg skrek og jeg jublet høyt. Den følelsen var ubeskrivelig. Jeg har aldri opplevd lignende følelse i akebanen noen gang.

Siden jeg gruste min forrige bestetid, gruste jeg også konkurrentene mine. Jeg var rett i underkant av tre sekund forran andre plassen. Og tre og et halvt sekund forran tredjeplassen. Tre sekunder høres kanskje ikke mye ut, men i aking er det stor differanse.

Og for å legge til en liten funfact så ville jeg også ha vunnet gutteklassen med god margin i dag! 

Konkurransehelg

I dag hadde youth A konkurranse, altså guttene på laget. I morgen er min første av de to verdens cupene her i Canada.

Jeg skal prøve en ny teknikk for å takle konkurranser bedre. Jeg skal skrive ned ALT jeg er redd eller nervøs for før konkurransen, og siden det bare er en natt mellom nå og konkurransen tenkte jeg å gjøre det her. Så får dere også ett innblikk i hvordan håpet og tankene mine er dagen før konkurranse. Grunnen til at mange gjør dette er for å få disse tankene ut av systemet. Det har funket på skoleelever før viktige prøver, så hvorfor skulle det ikke fungere på meg også?

Jeg er redd for å skuffe de hjemme som følger med. Jeg er redd for å komme på siste plass. Jeg er redd for å ikke være fokusert nok så jeg gjør feil som kan gjøre så jeg taper mye tid. Jeg er redd for å være overgira så jeg gjør feil som kan koste meg tideler. Jeg er redd for å velte. Det er en bane med veldig høy toppfart og korte, tette kurver så ikke lett å ordne opp om man gjør noe feil.




Når det er sagt så har jeg hatt det veldig fint de siste dagene her. Har badet i hot tub, vært på jogge/gå tur i en av verdens nydligste parker og sett på guttenes første verdens cup som gikk veldig bra for de norske. Presset ble ikke mindre der heller..











Hello from Canada

Dag tre er over her i Canada. Vi har byttet hotell fra ett luksushotell til et megaluksushotell. Akestandard er ikke som det er gang var. Jeg klager ikke! Akingen begynte ikke så bra på første trening og jeg så mørkt på hele oppholdet, men med flere turer veit jeg nå hvor jeg er i banen, og hva jeg skal gjøre til en hver tid!

I morgen begynner de offisielle treningene til verdens cupen, så jeg må opp på starthøyden, noe som egentlig bare er ett par meter opp en bakke, men det er krevende psykisk. Jeg har også satt ny fartrekord. Har for første gang kjørt i over 120 km/t, og satser på å øke den til hvertfall 125 km/t i morgen.

Canada leverer skikkelig. Utrolig koselig og fint her, og som en bonus leverer tinder-gutta bra fjes også!

 

klatring med brodern

Hatt en superduperfin kveld med storebror på tyrili klatresenter i dag. Deilig å få klatret litt selv, og ikke bare sikre andre i mange timer i strekk! Vi klatret en times tid i topptau, siste halvtimen tok vi ut siste futtet og buldret. Sliten i fingrene og underarmene nå, ja!

  








video:vid20141122191903 

Klatrer du?

Ministjerne på himmelen

I går fikk himmelen en ny stjerne som skal skinne for evig. Ett vakkert lite vesen fikk sin stjerne på himmelen. 

I ti gode år har dette vesenet levd rundt meg. Ti gode år fikk jeg med henne. Vi var irriterte, sinte, og lattermilde med henne. Men selv om hun kunne være sta, rar og sær så elsket vi henne, vi elsket henne alle sammen. 

Livet har en begynnelse og en slutt, det veit alle. Vi er alle klar over at når det kommer en ny skapning til verden, må livet til skapningen en gang ta slutt. Sånn er livet. Det er hardt, brutalt men realiteten. 





Jeg husker tiden hun var på det særeste. Hun stoppet en stor lastebil som kjørte på veien utenfor huset vårt. Hun sto der og bjeffet av full hals. Ikke snakk om at han skulle få lov til å kjøre der med den store bråkete bilen der! Vi lo godt av det i etterkant. Vi kunne heller ikke slippe henne av synet når vi var ute om sommeren. Da var hun over alle hauger før vi rakk og snu oss rundt igjen. Jeg liker å tro at hun bare var veldig eventyrlysten, ikke dum. 

Det er vanskelig når jeg kommer hjem. Det er vanskelig å stå opp om morgenen. Det er vanskelig å spise middag. Det er da vi merket at hun var der mest. Hun sto på toppen av trappen hver gang vi kom hjem og logret og bjeffet. Hun ønsket oss velkommen hjem. Hun lå og halvsov om morgenen når jeg tuslet ut av soverommet. Hun var så skjønn med mårratrynet sitt. Hun satt under bordet å ventet på at noen skulle være klumsete, sånn at hun også fikk seg noe god mat den dagen. 

 

I går fikk himmelen en ny stjerne som skal skinne for evig..

Bildedryss fra styrketrening

Dagens trening


Treningsdagen i dag begynte 0830 med aketrening i akebanen med NTG. Jeg tok tre turer, gikk fra greit til dårlig til dritt. Så, sånn er det. Etter akingen dro jeg og to av guttene til gymmet og hadde en bra økt der. 

Frihelgen min ble avlyst. Tre økter med aking i helgen. Woho, jeg gleder meg.. 

 

#trening #gymlife # treningshverdag

Dagene går i det normale

Hverdagen min har blitt normal. Treningene klokken 0800 med NTG har blitt normalt, etter et par måneer med null struktur på dagene. Aketreningene har blitt normale, ingen ting som er uvant lenger. Men jeg har en gladnyhet! Neste fredag har jeg min første dag som støttekontakt for to søstre som virker helt fantastiske. Jeg gleder meg veldig mye til å komme meg ut litt, og å gjøre andre ting enn å trene med gjengen, spille sims og sove. Kommer nok å fortelle dere hva vi gjør sammen og hvordan det er mer etterhvert.

 

 

Så nå er en normal dag som følgende:

0637: Vekkeklokke

0730: Avreise til Lillehammer med Aleksander og Alexander 

0830: Trening med NTG

1100/1200: Hjem

1200-1600: spille/sove/se på serier

1600: Middag

1730: Avreise til bob og akebanen

1830: Aketreningen begynner

2000: Hjem fra akebanen

2000-2230: Spille/spise/serier

2230: God natt

 

Spennede hverdag?

.. nei ..

 

#trening #hverdag #treningshverdag #kjedelig

Uforventet seier i Norges cup

Nei, overskriften er tull. Seieren var vel alt fra uforventet. Alt jeg trengte å gjøre for å vinne var å komme meg ned banen uten velt, og det klarte jeg. Jeg hadde ikke mine beste turer, men jeg kom over målstreken liggende på kjelken. 

På innpust i toppen av banen

Det er litt kjipt når det blir sånn. En deltaker med i klassen. Forhåpentligvis blir det litt mer konkurranse for meg på neste Norges cup da jeg håper at noen av de yngre jentene har kommet seg på starthøyden og vil stille i juniorklassen sammen med meg. 

Vinker til kamera på bremsestrekket etter mål

Må også gratulere brodern med knusing i gutteklassen! Ny personlig bestetid på denne isen som har sett bedre dager, men den var ikke dårlig. Lillebror slår til igjen og viser at han er Kong Melås av aking


Aleksander chillern etter målstreken 

Jeg skal til canada!

 



I går fikk jeg mail om at jeg er en av fire som skal dra til Vancouver, Canada på junior verdens cup i slutten av november. Dette er en tur jeg trenger. Jeg gleder meg utrolig mye til å dra til Canada igjen, og jeg gleder meg enda mer til å få prøve meg i en helt ny og ukjent bane. 

I tiden fram mot vi reiser til Canada skal jeg trene godt og hardt. Jeg skal fikse posisjonen min på kjelken og jeg skal perse på 70 kg i knebøy! På fredag tok jeg 65 kg i 1 RM etter de vanlige seriene mine. Ting begynner å løsne på trening.




Hard dag


I går var virkelig en hard dag for meg. Jeg fikk kjenne på hvor lite fart om skal til, før ødeleggelsene blir store. Jeg kræsjet bilen til pappa i ett stålgjerde som går langs akebanen. Bilen er ikke kjørbar som den er nå, når sidedøren er revet av og bakluken er revet opp. Stanga "spidda" bilen. 

Reaksjonen min gikk rett til pappa. Jeg hadde ødelagt jobbbilen til pappa.Jeg var kjempe lei meg. Når jeg skulle begynne å kjøre min "egen" bil igjen, forsto jeg at denne hendelsen hadde gått svært inn på meg. Jeg var redd for å kjøre bil. Redd for svinger, og redd for autovern. Det ble to turer ned og hjem fra Lillehammer den dagen, alle kilometerene var like ille.

sykdom og raceday

Etter en lang og hard uke ble jeg kraftig forkjølt. Feberlignende vondt i hele kroppen og veldig tett i bihulene og i hodet generelt. Utrolig kjipt med tanke på at det også var laguttakskonkurranse nummer to av tre den siste dagen. Jeg begynte å føle på symptomene morningen nest siste dagen, og det ble bare værre og værre utover dagen. Men som det konkurransemennesket jeg er, ville jeg prøve. jeg skulle hvertfall gi det en sjanse. Det kan vel ikke være så vanskelig å komme seg ned en krevende teknisk bane når man har en del redusert allmenntilstand..(?) Det var vanskelig det, gitt.. Ned mot slutten av banen kom jeg litt for seint på en av kurvene, som gjør at jeg da må styre enda hardere, noe kroppen min ikke klarte. Musklene klarte ikke bruke mere krefter, og reaksjonevnen klarte ikke å følge med. Det resulterte i en velt for min del. Dette er ikke det verste, alle jentene som konkurrerte veltet av forskjellige grunner.

Nå har jeg endelig kommet meg hjem i sengen min, grått litt og syntes synd på meg selv. Det er deilig det når man er syk. Men jeg kan ikke gjøre det lenge, for i morgen er det jobbintervju med denne forkjølelsen og kraftige propper i øret etter flyturen. Jeg gleder meg..

#sykdom #konkurranse #forkjølelse #konkurranseinstinkt

Sigulda

Det er mandag. Femte dagen ut i uken, en full dag igjen tl hjemreise. Seksten turer unnagjort, seks turer igjen. Utallige mange vegger, en velt. Akingen går generelt bra, og resten går vel helt greit. Har kommet meg veldig i løpet av uken med tanke på linjer i banen, og possisjon på kjelken. 











#Sigulda #trening #treningsleir #latvia #aking

Pakket og klart til Latvia





Onsdag morgen reiser jeg, satsningslaget og seniorene til Sigulda, Latvia for treningsuke. Kjelker og utstyr blir sendt med bil i morgen, så det måtte pakkes i kveld. Tok en film med videokamera, men dumme meg klarer ikke å få lagt den ut her til dere, så dere slapp å se det!

Nå gledes det til å komme seg ut og vekk fra Lillehammer en stund. Latvia skal bli gøy og utfordrende.

Tørrtrening på NTG

Spennende greier dette, altså. Ligge å tørrtrenene på styringer og stil til youtubefilmer. Rar følelse, men jeg tror det kommer seg med øvelse, og jeg tror det kommer til å hjelpe meg senere.



#trening #tørrtrening #youtube #mentalidrett #aking

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015
hits