For et flott liv jeg har

Nå som sesongen begynner å nærme seg slutten har jeg tid til å reflektere og tenke tilbake på de siste fire månedene som egentlig har flydd av sted. Under denne sesongen har jeg vært mye hjemme på Lillehammer, og det er både positivt og negativt med det.

Starten av sesongen begynte som vanlig med sesongåpning i høstferien på Lillehammer hvor store deler av akeverden kommer for å trene. Jeg fikk en god start sesongen, og jeg så lyst på sesongen. Neste stopp var treningsleir i Sigula, Latvia. Dette har vært en av mine stor hat-baner, og jeg har bare hatt negative minner om denne banen. Men i år gikk det bra, og jeg kjørte brukbart.
Rett før årsskiftet var jeg i Canada i to uker, og fikk mange positive opplevelser der med en toppfart på 130 km/t. Etter jul var det flere uker med konkurranser på hjemmebane i Lillehammer, også her fikk jeg en god opplevelse tross langvarig sykdom i forkant og under konkurransene. Jeg avrundet min internasjonale junior-karriere med jr. verdenscup i Winterberg, Tyskland.

Nå gjenstår bare NM, og to uker med trening før sesongen offisielt er ferdig. Og Gud hvor deilig det skal bli! Det er deilig med sesongstart, og sesong, men jeg vil tørre å påstå at sesongslutt er det deiligste som finnes.

 

Når jeg tenker over på alt jeg har fått oppleve, så skjønner jeg at jeg er utrolig heldig som får være en del av dette. Jeg får lov til å bo hjemme, jeg jobber så jeg får LITT penger inn på konto og jeg har en støttende familie. Jeg har fått lov til å oppleve store arrangementer, jeg har fått reist rundt i Europa og Nord-Amerika. Jeg er rett og slett veldig heldig





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

karoline melas

karoline melas

19, Lillehammer

nitten år og drømmer om å komme til OL

Kategorier

Arkiv

hits